Evolusjonens tredje spor - Epigenetikk på tvers av generasjoner kan ha en dyp innvirkning
Cornelius Hunter; 1. august 2017
Bilde 1 kreditt: Epigenetisk arv i fruktfluer ( mer informasjon her), av MPI of Immunobiology a. Epigenetikk / F. Zenk, via Science Daily.
Våren 2006 holdt jeg et foredrag på campus av Cornell University, og fikk deretter selskap av Cornell-professorene Richard Harrison og Kern Reeve i en slags paneldiskusjon eller debatt om biologiske bevis og opprinnelse. Jeg presenterte et dusin eller så interessante og viktige bevis som jeg følte det nødvendig ble anerkjent i enhver diskusjon om opprinnelse. Bevisene forfalsket viktige spådommer om evolusjonen og måtte derfor anerkjennes og regnes med, på en eller annen måte.
Et av elementene på listen min var de såkalte regisserte tilpasnings-mekanismer som bredt tolket, kan inkludere alt fra ikke-tilfeldige, regisserte mutasjoner til transgenerasjonell epigenetisk arv. Men jeg fikk en stor overraskelse da Harrison og Reeve ga sine svar.
Styrte tilpasninger minner om Lamarckisme. I stedet for naturlig utvalg som virker over lange tidsperioder på biologisk variasjon som er tilfeldig med hensyn til behov, gir rettede tilpasningsmekanismer rask biologisk endring som følge av miljømessige utfordringer. I likhet med fysiologiske reaksjoner kan styrte tilpasninger bidra til at en organisme tilpasser seg skift i miljøet. Men disse tilpasningene kan da arves av senere generasjoner. Stress som dine besteforeldrene ble utsatt for, kan utspille seg i dine egne celler.
I det 20. århundre hadde evolusjonister sterkt avvist noen slik evne. Lamarckism var den tredje skinnen i evolusjonære sirkler. Og med god grunn, for det ville falsifisere evolusjonsteorien. Men empiriske bevis hadde lenge siden pekt mot det utenkelige, og ved det 21. århundre var bevisene raskt voksende.
Mens det selvsagt var mye å lære i 2006 om rettet tilpasning (som det fremdeles er i dag for den saks skyld), kunne det ikke lenger nektes, og det måtte tas opp. Det var i det minste det jeg trodde.
Jeg var sjokkert da Harrison og Reeve nektet flatt hele historien. Rick vinket det som ingenting annet enn noen oppblåste og i hovedsak diskrediterte arbeid gjort av Barry Hall og John Cairns, tilbake på 1970-tallet og 80-tallet (for eksempel her).
Men det fantes arbeid som hadde gått langt utover Hall og Cairns arbeid. vantro svarte jeg at hele bøker var skrevet om emnet. Rick var rask til å svare på at "hele bøker er skrevet om alle slags diskrediterte ting."
Sant nok. Det var meg mot to professorer på deres hjemmebane med et medfølende publikum, og det var ingen måte som jeg kunne korrigere dem på det de var overbevist om.
Bekreftelsestesting og teoribelastet bevis er ikke bare filosofiske forestillinger. De er veldig virkelige problemer. Jeg blir påminnet om dette hver gang en ny studie legger til enda mer bekreftelse på den styrte tilpasnings-historien, for eksempel den nylige artikkelen fra Nicola Iovinos laboratorium om epigenetisk arv over generasjoner i husfluer -her, som sier:
Kjønnscellene bærer foreldrenes genetiske materiale til neste generasjon. Stressinduserte epigenetiske endringer kan arves og kan ha en dyp innvirkning på avkommets utvikling.
Pressemeldingen -her, gir lite indikasjon på kontroversen da den innrømmer at disse funnene en gang ble vurdert umulige:
"Det har lenge vært antatt at disse epigenetiske modifikasjonene aldri overskrider generasjonsgrensen. Forskere antok at epigenetisk minne som akkumuleres gjennom livet, blir helt ryddet under utviklingen av sædceller og eggceller."
Det er vanskelig nok å se hvordan organismer kan reagere internt på miljømessige utfordringer, men hvordan kan det også arves? For epigenetiske forandringer som forekommer i somatiske celler, må denne informasjonen også komme inn i arvelinjen. På en eller annen måte må det inkorporeres i sæd og/eller eggceller.
Det er et enormt problem å forklare hvordan slike evner utviklet seg. Ikke bare kreves et stort antall mutasjoner for å få denne evnen til å fungere, det ville ikke bli valgt før den spesielle miljøtilstanden oppstod. Det betyr at det under evolusjonen ikke ville bli bevart, selv om det på en eller annen måte kunne oppstå ved en tilfeldighet.
Tager: Epigenetikk; evolusjon; mer om epigenetikk;
Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund